Tilbake til Historier AdventureGravelKidsMTBOthersLandeveiTrackTriathlonUrban

Alt du trenger å vite om hjelm­sikkerhet

17 Feb 2026

Er alle sykkelhjelmer like trygge? Denne artikkelen viser deg nyere sikkerhetsstudier og resultater, hjelmesertifiseringer og støttestestresultater. Vi viser hvordan ulike Lazer‑hjelmmodeller presterer, og hva det betyr for din beskyttelse.

La oss starte fra begynnelsen…

1. Hvorfor bruke sykkelhjelm?

Før vi går inn i detaljene om hvordan hjelmer testes, er det viktig å forstå hvorfor det å bruke hjelm anbefales så sterkt.

Hovedgrunnen til at alle syklister bør bruke hjelm, er den betydelige beskyttelsen den gir mot hodeskader. Flere studier viser at en hjelm kan redusere risikoen for hode- og hjerneskader betydelig.

Den mest omfattende studien til nå, utført av Olivier og Creighton¹, gjennomgikk 40 studier med tusenvis av skadde syklister. Den konkluderte med at hjelmer reduserer:

☑️ Hodeskader med 51 prosent

☑️ Alvorlige hodeskader med 69 prosent

☑️ Dødelige hodeskader med 65 prosent

Lignende resultater ble funnet i en detaljert undersøkelse av 71 dødelige sykkelulykker², hvor det viste seg at de fleste syklistene ikke brukte hjelm (65 prosent). Analysen antyder at mer enn halvparten av disse syklistene kunne ha overlevd dersom de hadde brukt hjelm.

Flere andre studier kan også brukes som referanser for å vise hvor nyttige sykkelhjelmer er, spesielt siden dette noen ganger stilles spørsmål ved i media eller av forbrukere.

2. Forstå sikkerhetssertifiseringer for sykkelhjelmer

Å velge riktig sykkelhjelm handler ikke bare om stil eller komfort, men om sikkerhet. Rundt om i verden har ulike regioner utviklet egne sertifiseringer for å sikre at hjelmer oppfyller strenge beskyttelseskrav. Selv om målet er det samme – å beskytte syklisten – kan testmetoder og kriterier variere betydelig.

Nedenfor finner du de mest brukte sertifiseringene, hva de betyr og hvorfor de er viktige.


CPSC

I USA må alle sykkelhjelmer som selges oppfylle kravene fra Consumer Product Safety Commission (CPSC). Denne obligatoriske sertifiseringen garanterer at hjelmer tåler kraftige støt, har pålitelige festesystemer og en robust ytterskall.

Hjelmer med CPSC‑merket har gjennomgått omfattende testing for å bekrefte at de beskytter syklisten effektivt. Sammenlignet med EN 1078 utsettes CPSC‑hjelmer for noe kraftigere støt.

 
CE EN 1078:2012

I Europa er hjelmer vanligvis sertifisert etter EN‑standardene, og EN 1078 er den mest relevante for sykling. Denne sertifiseringen inkluderer tester for støtabsorpsjon, festesystemets ytelse og synsfelt. Hjelmer som oppfyller EN 1078, følger strenge europeiske sikkerhetskrav og er utviklet for å gi god beskyttelse.


ASTM

Denne hjelmsstandarden, ofte brukt for downhill‑terrengsykling, er mer krevende enn de fleste andre. Den tester hjelmer med hardere støt og større fallhøyder for å sikre høy beskyttelse. Standarden har også en lavere testlinje på sidene og baksiden av hjelmen enn mange andre. Selv om hakebøyle ikke er påkrevd, må den bestå en avbøyningstest dersom hjelmen har en.


NTA

NTA‑8776 er en sikkerhetsstandard definert i den nederlandske tekniske avtalen (NTA) 8776. En NTA‑sertifisert hjelm er utviklet for å gi bedre beskyttelse ved høyere hastigheter og dekker en større del av hodet. Elsykler, spesielt de med høyere fart, kan føre til kraftigere støt ved ulykker. NTA‑8776‑hjelmer er laget for å redusere risikoen som følger av disse høyere hastighetene.

Slik kjenner du igjen en sertifisert hjelm

Sikkerhet starter på toppen, bokstavelig talt. Se etter godkjenningsmerket, som vanligvis finnes på innsiden av hjelmen, på emballasjen eller i manualen. Disse merkene bekrefter at hjelmen har bestått viktige sikkerhetstester og er laget for å beskytte deg under reelle sykkelforhold.

3. En rask innføring i rotasjonsstøt

Det stopper ikke der. Noen hjelmprodusenter går lenger enn de standardiserte sertifiseringene. For å forstå hvordan, må vi først se på de ulike typene støt.

Det finnes to hovedmåter en hjelm kan treffe harde overflater på i en kollisjon – direkte støt og rotasjonsstøt.

Lineært støt, også kalt direkte støt, oppstår når en syklist faller rett ned på en hard overflate. Tenk deg at du står trygt på en smal fjellsti. En liten stein løsner over deg og faller ned. Lineær beskyttelse ville beskytte deg hvis steinen traff hodet ditt, selv om det ville vært svært uheldig. Lineær beskyttelse reduserer høye støtkrefter som kan føre til direkte hjerneskade eller til og med brudd i hodeskallen.

Rotasjonsstøt oppstår når en syklist faller i fart på vei, asfalt eller andre harde underlag. Denne typen støt fører oftere til mer alvorlige hodeskader, som hjernerystelse, fordi hjernen roterer inne i hodeskallen ved sammenstøtet.

Rotasjonsstøt kan ramme enhver syklist, enten de suser ned et fjellpass i Alpene, hopper på terrengsykkelstier dypt inne i skogen eller sykler rolig langs en kanal en søndag ettermiddag.

Lineær beskyttelse er grunnlaget for at en hjelm skal kunne beskytte hjernen din. For best mulig sikkerhet vil en kombinasjon av både lineær og rotasjonsbeskyttelse gi et høyere nivå av støtabsorpsjon.

4. En ny standard for rotasjonsstøt: EN 1078:2025

Europa sin viktigste standard for sykkelhjelmer oppgraderes nå til å inkludere testing av rotasjonsstøt i tillegg til de velkjente lineære, rett‑ned‑støtene. Det betyr at hjelmer fremover vil vurderes i laboratorieforhold som bedre etterligner de virkelige skrå treffene som vrir hodet og øker risikoen for hjerneskader.


Hva endres i den nye EN 1078:2025‑sertifiseringen sammenlignet med EN 1078:2012?

1️⃣ Rotasjonsstøt blir en del av testen. I tillegg til de etablerte lineære støttestene innfører den nye standarden vurdering av rotasjonsstøt. Disse målingene er utviklet for å begrense hvor raskt hodet roterer ved et skrått sammenstøt.

2️⃣ En testmetode og hodeform utviklet for rotasjon. Rotasjonstester bruker en 45° vinklet stålanvil og en ny, mer realistisk hodeform. Fire realistiske treffpunkter på hjelmen testes. I tillegg innføres en test av stivhet i hakebøylen for heldekkende hjelmer.

3️⃣ Standarden gjelder fortsatt for syklister og brukere av utstyr med lignende risiko (for eksempel skateboard og sparkesykkel).

 
Hvordan avgjør laboratorier om en hjelm består eller ikke?

De viktigste grenseverdiene er:

☑️ Maks lineær akselerasjon ≤ 250 g (uendret krav)

☑️ Maks rotasjonshastighet ≤ 35 rad/s på hvert treffpunkt, og ≤ 30 rad/s i snitt over fire punkter

Dette er laboratoriebaserte pass/fail‑kriterier som skal redusere risiko og bidra til å håndtere støtenergi i standardiserte tester. Virkelige ulykker varierer, og ingen hjelm (eller test) kan garantere at skader unngås. Denne nye standarden vurderes nå av ledende eksperter i sykkelindustrien og forventes tatt i bruk i 2026.

 
Hvorfor Lazer støtter EN 1078:2025

Vi velger EN 1078:2025 som vår primære sikkerhetsreferanse fordi den er vitenskapelig forankret, transparent og reproduserbar på tvers av akkrediterte laboratorier. Resultater kan dermed kontrolleres uavhengig av testinstitutter og medier. Vi mener fremgang skapes ved å ta i bruk sterkere, forskningsbaserte metoder og videreutvikle designene våre deretter. Denne nye standarden er det mest betydningsfulle steget innen europeisk hjelmsikkerhet på flere tiår. Den vurderer hvordan hjelmer håndterer de skrå støtene syklister faktisk opplever. Endring kan være krevende; å beskytte syklister er verdt det.

 
Hvordan påvirker dette Lazer‑hjelmer?

Vi designer hjelmer for å beskytte mot rotasjonsstøt. Vår KinetiCore‑teknologi gir designerne verktøy til å håndtere både tangentiale belastninger og direkte treff – med mål om å oppfylle de nye rotasjonskravene samtidig som vekt, ventilasjon og passform balanseres.
Lær mer om KinetiCore‑teknologi ⬇️

5. Hva er KinetiCore, og hvordan gjør det en hjelm tryggere?

For rundt ti år siden, da kunnskapen om rotasjonsrelaterte hodeskader begynte å øke og andre teknologier utviklet seg, startet vi i Lazer arbeidet med vår egen innovative, proprietære rotasjonsstøtte‑teknologi som skulle bygges inn i hjelmen i stedet for å legges til som et ekstra lag. For å få til dette måtte designteamet rive opp alt de visste om hjelmbygging og begynne helt fra start.

Det første steget var å vurdere hvordan ulike typer støt påvirker syklister. Ved hjelp av avanserte simuleringer undersøkte de hva som skjer med hodeskalle og hjerne ved både direkte og rotasjonsstøt. I jakten på den nye teknologien utviklet de tusenvis av designmaler.

Gjennombruddet kom da teamet studerte bilers kollisjonssoner. Dette inspirerte dem til å bygge kjegleformede kollisjonssoner på innsiden av hjelmen, utformet for å knekke ved støt og lede energien bort fra syklistens hodeskalle.

Resultatet er KinetiCore sine Controlled Crumple Zones – et unikt sett med EPS‑skumblokker integrert i hjelmen, utviklet for å bøye seg ved både direkte og rotasjonsstøt og dermed lede energi bort fra hjernen.

6. Selvtillit begynner med klarhet

Sikkerhet for sykkelhjelmer er komplekst, og i dag finnes det ingen enkelt testmetode i noe laboratorium som perfekt kan gjenspeile beskyttelsen i virkelige situasjoner. Rundt om i verden har ledende akademiske laboratorier som UNISTRA i Frankrike, KTH i Sverige og VTECH i USA utviklet sine egne testmetoder for støt, med ulike hastigheter, treffpunkter og testhoder med forskjellige friksjonskoeffisienter. Allerede her er det mange variabler, men det mest avgjørende er at disse laboratoriene mater testdata inn i ulike hjernemodeller som tolker krasjdata forskjellig fra modell til modell.

Siden flere ulike hjernemodeller er i bruk, er det bevist at like testdata som mates inn i forskjellige modeller gir ulike sikkerhetsvurderinger. Selv om ekspertisen til disse laboratoriene er udiskutabel, fører forskjellene i testmetoder og hjernemodeller til uensartede sikkerhetsvurderinger, noe som til slutt skaper forvirring både for produsenter og syklister.

EN1078:2025 tilbyr en samlet metode som måler maksimal lineær akselerasjon og rotasjonshastighet uten å være avhengig av en hjernemodell. Den gir en tydelig og objektiv referanse. Hos Lazer mener vi at syklister fortjener åpenhet basert på pålitelige og reproduserbare data. For selvtillit begynner med klarhet.

[1] Olivier, J., Creighton, P., 2016. Bicycle injuries and helmet use: a systematic review and meta-analysis. Int. J. Epidemiol. 46, 278–292.


[2] Statens vegvesen, 2014. Temaanalyse av sykkelulykker. Statens vegvesens rapporter nr. 294.